er egentlig sommeren et slags kose seg-fengsel, spesiallaget for de som absolutt ikke koser seg?
jeg liker det varme været, å kunne få en ny kroppslig sensasjon av å dyppe tærnet i vannet. men så er det alt det man ikke ser. helsepersonell som er i syden, venner som er hos familien sin som regner med dem. glansbildene på internett som sier noe om alt du ikke har.
så står du der, uten nettverk, uten hjelpeapparat og uten ferieplaner
jeg vet ikke om sommer er frihet eller fengsel
og for hvem