jeg kaster et papirfly ut av de hvitsprossede vinduene i leiligheten din. jeg bretter og bretter, papirfly etter papirfly. jeg skriver ting på innsiden av vingene og håper de flyr helt frem til den jeg trenger at leser dem.
jeg skjønner at jeg ikke kan brette en spå og spå fremtiden vår som en spåkule, men jeg har lyst til å prøve likevel. velg et tall mellom 1-8, og få svar på hvor mange ganger til vi skal sees. kanskje det er aldri.
papirfly samler seg på bakken hos naboene, jeg kaster bare inni min egen borg – bakgården. det er papirfly på grusen og på benkene og på plantene og sykkelvognene og trehjulssyklene. det er vanskelig å komme seg ut av borettslaget fordi det er så mange deler av alle disse stakkars trærne der nede. liggende utover. man må vasse i papirfly.
men jeg kan ikke fly dem helt frem til deg. for du er ikke inni mitt fengsel, jeg har bare lånt denne leiligheten og du vil ikke bli spådd.